Søk

Debatt om konsulenter, kostnader og Akson

Direktoratets bruk av konsulenter generelt og i Akson-prosjektet spesielt, er debattert i media i sommer. Her er en oppsummering av debatten – så langt.

– Vi trenger debatt om både Akson og om konsulentbruk i det offentlige, men den må skje på riktige premisser, mener direktør Christine Bergland.

– Dessverre ser vi at en del feil har forplantet seg i aviskommentarer om prosjektet.

Hun tror dette er noe av grunnen til at tonen i noe av kritikken direktoratet har møtt har vært krass.

Christine Bergland_web
– I anskaffelsesprosesser gjøres det fortløpende vurderinger, og en gjennomgang av disse og vår praksis, slik HOD har bedt om, er fornuftig, sier Christine Bergland.

Som følge av medieoppslagene har direktoratet fått et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om å se på kriteriene for bruk av eksisterende rammeavtaler, rollen til eksisterende konsulenter og tidsfrister på anbud. Oppdraget skal besvares innen 18. august, og vil bli offentlig tilgjengelig.

Konsulentenes rolle i direktoratet

Det hevdes at direktoratet benytter konsulenter for mye, i sentrale roller og over tid. Det er blitt stilt spørsmål ved om direktoratet ikke har nok kompetanse internt og hvorvidt bruken av innleid kompetanse er for kostbar. Anskaffelsespraksisen er også under lupen, særlig tidsfrister som gis i såkalte minikonkurranser innenfor rammeavtaler.

­– Bruk av innleid kompetanse er en bevisst strategi som gir fleksibilitet i prosjekter der behovet for folk og kompetanse endres. Det å ansette mange høykompetente medarbeidere med varierende arbeidsmengde er ikke en optimal bruk av offentlige midler. Vi vil for eksempel ha behov for ulik kompetanse i ulike faser. En modell med flinke internt ansatte og konsulenter som jobber sammen i tverrfaglige team, er hensiktsmessig, forklarer Bergland.

– I anskaffelsesprosesser gjøres det fortløpende vurderinger, og en gjennomgang av disse og vår praksis, slik HOD har bedt om, er fornuftig. Har vi gjort uhensiktsmessige vurderinger, vil vi selvsagt være åpne om det, sier direktøren.

Er Akson konsulentstyrt?

Om Akson er det blitt hevdet at prosjektet har vært konsulentstyrt.

– Konsulenter er en del av prosjektteamet, men det har vært en hovedvekt av internt ansatte i kjerneteamet. Over tid har interne utgjort over to tredjedeler. I tillegg har mange andre ansatte bidratt på ulike områder sammen med ansatte i kommunene. I media opereres det med summene på hva selskapet PwC har fakturert oss og Helsedirektoratet over år for alle prosjekter. Det blir helt feil å snakke om slike summer i sammenheng med Akson alene. Det bidrar til å blåse opp både PwCs rolle og kostnadene i prosjektet, sier Bergland.

I perioden 21016 - 2019 har PwC fakturert knappe 57 millioner for arbeid med dette prosjektet, opplyser Bergland.

– Det er helse- og omsorgssektoren sammen som styrer Akson.
Christine Bergland, direktør i Direktoratet for e-helse

Bergland presiserer at det er helse- og omsorgssektoren sammen som styrer Akson.

– Prosjektet følges tett opp av departement og ledelsen i direktoratet gjennom formelle beslutningsstrukturer. Styringsgruppen består av representanter for hele helse- og omsorgssektoren. Beslutninger fattes i ledelsen, i styringsgruppen og av vår oppdragsgiver – ikke av prosjektet selv, forklarer hun.

– Vi mener det har vært tydelig for deltakerne fra sektoren i prosjektet at konsulenter har deltatt, men vi ser nå ser på hvordan vi kan kommunisere bedre om bidrag fra innleide fremover, sier Bergland.

Kritikken om konsulentbruk generelt og i Akson-prosjektet spesielt, er kommentert av direktoratet i flere artikler og innslag:

Holder den samfunnsøkonomiske analysen mål?

I kjølvannet av debatten om konsulentbruk, fulgte et spørsmål om forutsetningene for den samfunnsøkonomiske analysen bak Akson er gode nok til at den kan stoles på.

– Kritikken var basert på faktafeil om hva som ligger til grunn for beregningen i den samfunnsøkonomiske analysen, og er derfor feilslått, sier Bergland.

Hun påpeker at analysen har vært gjennom omfattende kvalitetssikring to ganger fra eksterne miljøer, slik prosjekter av denne størrelsen i staten blir. Det er konkludert med at analysen er gjort grundig og etter boka, og at lønnsomhetene som er beregnet er sannsynlige.

Kritikken om kostnader og nytte er kommentert her:

Gjentakende debatt om vi trenger Akson

Akson-temaer som allerede er debattert en tid, har dukket opp i riksmedia.

– Store deler av debatten dreier seg fortsatt om vi i det hele tatt trenger Akson eller om det er nok å videreutvikle dagens løsninger og stille krav til standardisering, sier Bergland.

Hun påpeker at alternativene til Akson er godt utredet, og ble forkastet ved ekstern kvalitetssikring av direktoratets arbeid våren 2019.

– Den merkeligste beskyldningen vi har fått er nok at vi vil skjule at e-resept, kjernejournal og helsenorge.no har vært vellykket. Vi har selvfølgelig ingen grunn til å skjule gode leveranser direktoratet og sektoren sammen har hatt i arbeidet med å digitalisere Helse-Norge, snarere tvert imot. Men vi kan heller ikke stikke under stol at disse ikke er nok, sier e-helsedirektøren.

Direktoratet kommentert dette blant annet i kronikken:

Tidligere i vår var også flere sentrale aktører i helse- og omsorgssektoren ute med tydelig tale om hvorfor Norge trenger Akson:

 

Akson
Fant du det du lette etter?
Ja Nei