Søk

Raskere innføring av elektronisk melding om dødsfall og dødsårsak forenkler overvåkningen av koronapandemien

Digital meldegang, enkel utfylling og rask kommunikasjon legger grunnlaget for økt pasientsikkerhet og økt kvalitet i registreringen av dødsfall og dødsårsak, samt bedre beredskap ved pandemier.

– Allerede før koronapandemien brøt ut, var tanken at elektronisk melding om dødsfall og dødsårsak skulle gjøre samfunnet bedre rustet i forbindelse med eventuelle pandemier eller medisinske nødsituasjoner, sier Rune Røren, programleder for MF Helse i Direktoratet for e-helse.

I mars gikk Folkehelseinstituttet (FHI) ut og oppfordret helse- og omsorgssektoren til å raskt ta i bruk elektronisk melding om dødsfall og dødsårsak. Målet var å sikre data om korona-døde tett opp mot sanntid.

– I forbindelse med den pågående koronapandemien har FHI behov for en løpende nasjonal oversikt over dødsårsaker. Derfor gikk vi ut og oppfordret til å raskt ta i bruk elektronisk løsning for innmelding av dødsfall og dødsårsaker. Opplysningene om dødsårsaker brukes til å få en oversikt over den epidemiologiske utviklingen, inkludert alvorlighetsgraden av en pandemi, og er et viktig element i arbeidet med risikovurdering og smittevernstrategi, forteller Marianne Sørlie Strøm, overlege ved avdeling for helseregisterforskning og -utvikling i FHI.

Fra penn og papir til noen få tastetrykk

For seks måneder siden var prosessen rundt melding av dødsfall og dødsårsak i all hovedsak papirbasert med mange manuelle steg. Den gamle løsningen har vært lik i over tyve år og består av et papirskjema som legen fyller ut og sender inn.

Figur 1. Forløpet dødsmelding i papirformat
Figur 1. Forløpet til dødsmeldingen i papirformat.

– Tunge manuelle prosesser og postgang mellom flere instanser gjorde at det kunne ta mer enn to uker før dødsfallet ble registrert i Folkeregisteret, mange måneder før dødsårsaken ble registrert i Dødsårsaksregisteret og nesten to år før dødsårsaken kom med i offisiell statistikk, forteller Røren.

Den elektroniske løsningen gjør det mulig for legene å melde både dødsfall og dødsårsak (til korrekt instans) i en og samme prosess. Det betyr raskere oppdatering av Folkeregisteret og Dødsårsaksregisteret og store besparelser for samfunnet.

– Legene trenger ikke lenger finne fram papirskjema, penn og konvolutt – med få tastetrykk går dødsmeldingen direkte til Folkeregisteret og Dødsårsaksregisteret, sier han.

Statistikk over dødsårsaker i de første månedene av pandemien

Den raske innføringen av løsningen har allerede vist seg å være til nytte. Den førte til en markant økning i antall elektroniske meldinger til Dødsårsaksregisteret. I perioden mars til og med mai 2020 økte antallet elektroniske meldinger fra 10 prosent til 31 prosent

– Det har vært stor interesse for mulige endringer i andre dødsårsaker enn covid-19 i perioden da pandemien kom til landet og en rekke inngripende tiltak ble innført for å redusere smittespredning, risiko for alvorlig sykdom og død, og for å unngå overbelastning av kapasiteten i helsetjenestene, forteller Strøm

22. september publiserte Dødsårsaksregisteret nye tall for alle dødsårsaker, inkludert covid-19 for perioden mars til mai 2020.

– Når tilstrekkelig mange leger sender inn melding om dødsårsak elektronisk, blir det mulig å oppdatere informasjonen i Dødsårsaksregisteret fortløpende og dermed få en bedre sanntidsovervåkning av dødsårsaker i befolkningen. Dette er av stor betydning, ikke minst under en pandemi, understreker Strøm.

Rask oppdatering, økt kvalitet og bedre personvern

I FHI ser de allerede en tendens til at dødsårsakene som blir rapportert inn via den elektroniske løsningen er mer spesifikke, noe som er med på å øke kvaliteten på dataene. Strøm forteller at mulige forklaringer på dette er at legen i den elektroniske løsningen kan velge diagnose og diagnosekode fra en nedtrekksmeny. Det er også mulig å søke direkte på en ICD-10-kode.

Figur 2. Elektronisk forløp til dødsmeldingen
Figur 2. Elektronisk forløp til dødsmeldingen.

– Det at flere manuelle prosesser utgår, frigir ressurser hos FHI, noe som kan åpne opp for muligheter til bedre kvalitetssikring av dødsårsakene, forklarer Marianne Sørlie Strøm.

Sikkerhet og bedre personvern trekkes også frem som viktige gevinster ved elektronisk melding om dødsfall og dødsårsak.

– Det har jo vært et papirskjema som har blitt sendt rundt mellom mange aktører, med veldig personlige opplysninger som de egentlig ikke har behov for. De fleste involverte trenger bare å vite at personen er død. Den nye løsningen fører til en etterlengtet forbedring i den avdødes personvern, forklarer Røren.

Store besparelser for samfunnet

En av de store utfordringene med den papirbaserte løsningen er de 5-15 dagene det tar før Folkeregisteret blir oppdatert om dødsfallet. I tillegg til bedre sikkerhet og personvern er gevinsten ved en raskere oppdatering stor for samfunnet.

– Alle er opptatt av at hvis noen dør så skal alle tjenester til vedkommende stanses så raskt som mulig, men så lenge Folkeregisteret ikke mottar oppdatering om dødsfallet tror resten av samfunnet at denne personen lever. Ingen ting stopper opp og den døde fortsetter å få innkallelser til timer, behandling og konsultasjoner. og dette skaper merarbeid, forteller Røren. 

Rune_Roren_glad
Rune Røren, programleder for MF Helse i Direktoratet for e-helse. Foto: Direktoratet for e-helse.

– Heller ikke utbetaling av pensjon, trygd eller andre ytelser stopper. Med den nye løsningen kan tjenester til avdøde avsluttes tidligere og vi unngår for eksempel at pårørende må tilbakebetale pensjon og får masse merarbeid, midt i sorgen, sier Røren.

Viktig med godt samarbeid

Røren er ikke i tvil om at koronapandemien og oppfordringen fra FHI satte fart i at løsningen ble tatt i bruk, han er likevel klar på at det ligger tidkrevende arbeid bak og at tiden for å ta i bruk løsningen var moden.

–  Siden vi var ferdige med en utprøving, og flere allerede hadde begynt å ta løsningen i bruk, kunne vi bare kjøre på. Hvis vi skulle begynt å utvikle da pandemien traff oss, så tror jeg ikke det hadde vært noe suksess.  Direktoratet for e-helse har det overordnede ansvaret her, men vi hadde ikke fått dette til uten god hjelp fra og godt samarbeid med FHI, NHN og KS og deres kompetansenettverk for e-helse (KS e-Komp), sier han.

286 kommuner er i gang

Kommunehelsetjenesten sto klare til å ta løsningen i bruk da oppfordringen fra FHI kom. KS e-Komp bistår kommunene i arbeidet med å ta løsningen raskt i bruk, og har et tett samarbeid med NHN. Da KS e-Komp ble bedt om å bistå i utbredelsen i mars 2020 hadde 57 kommuner tatt løsningen i bruk. Nå er tallet 286. Antallet meldinger sendt fra kommunene har økt fra 10 til 50 % i samme periode.

EID_4017
Halvparten av alle dødsfall sendes nå som elektronisk melding i kommunene. Foto: Øyvind Eide

–Tilbakemeldinger fra legene er at den er enkel å ta i bruk og den oppleves som brukervennlig og selvforklarende. Hvis din kommune ikke er i gang ennå, ta gjerne kontakt med en KS e-Komp-koordinator i din region, sier Marianne Sætehaug, Prosjektleder KS Ehelse kompetansenettverk

I kommunene sendes nå halvparten av alle dødsfall som elektronisk melding. Det er en sterkt økende trend i antall sendte meldinger fra kommunene, og det forventes en ytterligere økning i høst ettersom flere leger i kommuner som har tatt i bruk løsningen ser gevinsten ved å sende meldingene elektronisk. Sætehaug sier at KS gjennom KS e-Komp og MF Helse vil fortsette det gode samarbeidet, slik at modernisert folkeregister og Dødsårsakregisteret blir raskt oppdatert.

– Kommunene har kastet seg rundt og vi har fått god hjelp av KS e-Komp i utrullingen. Fremover kommer vi til å jobbe videre med å få dem til å melde alle dødsfall elektronisk og dette er en god start, avslutter Røren.

Fant du det du lette etter?
Ja Nei